Bygd sammen nytt og gammelt

Grytøya i Harstad er ei jordbruksbygd. Men flere melkebruk er lagt ned. Jan Olav forteller at gode leieavtaler har gjort at han ikke trenger å kjøre milevis imellom leieareal og leiebygg. Han er fornøyd med logistikken i gårdsdrifta si.

- Vi har knytta det nye fjøset til gammelfjøset. Der har vi alle kvigene, og det er derfor enkelt å føre de inn i kalving og melkeproduksjonen når tida er moden for det. Dessuten er fôrsentralen plassert som mellombygg mellom gammelt og nytt fjøs. Den gamle fôrutleggeren benyttes og legger ut grovfôr svært enkelt langs ei side av innredninga. Kraftfôr får alle i De Laval-roboten. Vi leier et fjøs rett «borti vegen her» hvor vi har full kjøttproduksjon og fôrer opp alle egne kalver og har i tillegg avtaler om kjøp av andre sine kalver.

Utnytte merprisen på sommermelk

Driftsplanen er satt opp i samarbeid med Tine-rådgivere. Den baserer seg både på melk og full kjøttproduksjon.

- Jeg er også svært opptatt av å styre kalvinga slik at vi også får utnyttet melkepriskurven på sommermelka. Det er bedre pris på melka da, og det ville vært feil av meg å ikke benytte melkepriskurve fullt ut ved å planlegge drifta etter den. Det er melkeprisen vi lever av og ved så store investeringer er det viktig å få inn alle kroner, sier Jan-Olav.

Skaffet mer sikkerhet

Han var klar til bygge allerede i 2018. Men den gangen ble han stanset av avslag på støtte fra Innovasjon Norge.

– Jeg klarte ikke å stille tilstrekkelig sikkerhet. Det var et tilbakeslag, men jeg ramla ikke på ryggen av det og fortsatte. Beslutningen min om å investere var urokkelig. Derfor brukte vi tid og innsats for å underbygge finansieringsgrunnlaget. Det gikk bra, smiler Jan-Olav.

Fjøset kom på 10 millioner. Innovasjon Norge Arktis gikk inn med 4 millioner i tilskudd. Sammen med lån i Landkreditt Bank/IN var dermed finansieringa i boks. Vi fikk også 400 000 i tilskudd gjennom Innovasjon Norge fordi vi bygde i tre.

Da finansieringa var klar var også startpistolen ladet. Jan-Olav sto selv for alt gravearbeid og innfylling/tilfylling. Da innredningen skulle monteres ble «hele bygda» invitert til 41-årsdag med mat og montering på dugnad. Det ble knallsuksess. – Den beste bursdagen, sier han.

BRI-løsningen hos Jan-Olav har flytekanaler for gjødselhåndtering. En robot skraper tre ganger i døgnet. Gjødselkum hadde gården fra før.

- Men ellers har fjøset både tekniske rom, tankrom og kontor stort nok til at jeg får gjort kontorjobben på dataen.

Bedre dyrevelferd

4. desember i 2023 slapp han kyrne inn på spaltegulvet. Det var en stor begivenhet på Strindberg gård, en gledens dag som varslet enda bedre dyrevelferd og noe enklere arbeidsdager.

Besetningen har fått romslige liggeplasser med gode og riktige madrasser. Og Jan-Olav slipper å slite med et raklete skrapeanlegg for kumøkk. Buskap besøkte Strindberg gård da Tine-rådgiverne Karianne Garthus Asheim og Rannveig Øverland var på fagbesøk – eller et såkalt oppstartsbesøk for robotprogrammene. De to har sammen med 20 andre rådgivere i Tine Rådgiving ansvaret for fôringsrådgiving for alle melkeprodusenter fra Bindal lengst sør i Nordland til Pasvik lest nordøst i Finnmark.

Det innebærer blant annet at de skal undervise Jan-Olav om dataprogrammet som styrer den nye teknologien i fjøset. Det er jærbuen Rannveig Øverland som har ansvaret for alle melkebøndene i området Jan-Olav holder til i.

Må fortsatt passe på

Rådgiverne fjernkontrollerer robotene. De følger med melkemengden, appetitten og alle tegn på om kua har sykdomstegn, for eksempel en begynnende jurbetennelse og varsler fra med en gang, De følger med på de fleste tegn som roboten gir om mastitt og annen sykdom. Men det er ikke alt man kan se fra en robot. Bonden må fortsatt overvåke fysisk i fjøset. Derfor er det møter mellom bonden og rådgiverne der bonden får kunnskap som gjør det enklere å fange opp avvika.

Fortsatt bruke mye tid i fjøset

Jan-Olav skal fortsatt være bonden som hver dag bruker mye tid i fjøset, han som tar ansvar for avlsarbeidet, leser oksekatalogen som folk flest leser Harstad Tidende, som har full kontroll på alle maskiner og alt utstyr som skal holde denne bedriften i godt driv. Han overtok for noen år siden etter pappa Are. Kårkallen bor på tunet og har fortsatt ei god hand om kalvedrikke og annet. Men kjeledressen hans er ganske ren, og han disponerer tida si som han vil nå.